Et 4,5 kilos geitekje ble vakuumert og fryst ned for en tid tilbake. Her er 2 boger og ribbene klare for tilberedning. Et fantastisk mildt og godt kjøtt fra et dyr som vi kaster tusenvis av hvert år. Et sunt alternativ til kraftig kjøtt på grillen. Og det holder å krydre med salt og pepper. Vi har servert retten med en kald kålsalat, bondebrød, og bønner.
Kjøttet er tatt ut av vakumeringsposene, og klart for krydring med salt og pepper fra kvern.
Del først hodekålen i fire, og fjern stilken med en litt stor, skarp kjøkkenkniv.
Skjær så i fine skiver som på bildet, gjerne med en laksekniv som her. Det går enklere enn med den store kjøkkenkniven.
Kålen er behandlet som i oppskriften under, og marinaden med spisskummen er akkurat blandet i.
Så er det kjeets tur; penslet godt med jomfruolje og krydret med salt og pepper, og klart for grilling.
Ferdig; godt brunet overalt, både ribbene og bogene med sprø deilig skorpe.
Skjær opp som på bildet, og skjær de deilige ribbestykkene omtrent som når du lager spare ribs.
Og slik servert vi denne milde, men samtidig smakfulle retten varm fra grillen: med bondebrød og godt smør, kålsalaten og aspargesbønner kokt i 2-3 minutter. Med en god rødvin ved siden av; feks Barone Ricasolis Formulae, ble måltidet virkelig «en höjdare».
Ingredienser: bog og ribbe av et lite geitekje bondebrød aspargesbønner 1 kålhode 3 ss salt 2 ts kvernet pepper 1,5 dl mineralvann (bonaqua el)
Marinade: 6 ss oliven eller rapsolje 4 ss eple eller kryddereddik. 1 ss sukker 1 ts spisskummen (karve KAN brukes)
Slik gjør du:
Følg forklaringen over for geitekjeet.
Fjern de ytterste bladene på kålen og skjær vekk stilken. Del den i fire og skjær i fine sgtriper som på bildet lenger oppe. Leg kålen i et fat el og salt og blande godt. La stå en halvtimes tid, og hell av vannet som har samlet seg. Trykk og kna kålen godt, og heøll av igjen.
Bland en marinade av eddiken, oljen, sukkeret og spisskummen, og ha det over kålen. Bland i pepperet og bland godt. Sett i kjøleskap et par timers tid.
Nå er ramsløktiden snart over for denne gang igjen. Vi får prøve å ta de beste bladene, og gjerne noen blomster også dersom det er nok. Selv har vi bare et lite område i et aspargesbed i hagen som vi henter fra, men det holder for oss, vi er jo bare to. Og hvorfor ikke servere ramsløk til en deilig grillet biff, det er jo tross alt grilltid og masse deilig varme akkurat nå.
Til høyre er de flotte knoppen klare til å slå ut i nydelig små hvite blomster, som også gir et kjærkomment tilskudd til hagen du gleder deg å gå rundt i om våren.Kok poteter ferdig og skrell dem. så deler du dem opp som på bildet. De serveres lunkne.
Allium ursinum heter ramsløken på latin, og den er i slekt med både gressløk, vanlig løk og hvitløk. Det kjenner du godt når du lukter på den. I Tyskland har den mange navn: bjørneløk, hvitløkspinat, vill hvitløk, skogshvitløk, hekseløk og mye mer. Kjært barn har jo mange navn som vi vet.
Hele planten kan spises, men det vanligste er å bruke stilk og blader som dip, olje, kryddersmør og pesto. Medisinsk har den mye av samme virkning som hvitløk.
Aspargesen deler du i passe biter, og koker 3-4 minutter eller til de skifter farge fra lyst til mørkegrønt. Skjær ramsløken i strimler som på bildet, de skal legges over den enkle potetsalaten.
Her er potetsalaten klar; drypp over din beste olivenolje før du blander alt lett sammen. Gresskarkjerner er også lagt i for å gi smak og sunnhet til denne enkle, men gode salaten. Salte og pepre etter egen smak. Stek tilslutt biffen (her indrefilet, ytrefileten er ofte seig) slik du liker den selv, og legg opp som på bildet. Litt mindre smak, men deilig mørt kjøtt.
Ingredienser: en god biff av indre eller ytrefilet til hver poteter, kokte og skrellet. asparges i biter (skal ikke skrelles) gresskarkjerner ramsløk jomfruolje salt og pepper Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. GOD APPETITT!
Svinefilet er noe mange liker. Vi også, og denne dagen serverte vi den grillet, med boksebønner og nykål. Slett ingen dårlig midtukemiddag i det varme, gode kveldsværet. Enkelt er det å lage til også.
En fin svinefilet med litt isprengt fett er klar, sammen med boksebønner; en boks hvite store, og en boks blandede. Olivenolje til pensling, og pensel og tang til å snu filetene med er selvfølgelige hjelpemidler. Pluss en rosmarinkvist under fileten! Pensle med jomfruolje og krydre med salt, litt løkpulver og hvitløkspulver, og pepper, det smaker godt til svinefileten. Og for oss som har levd noen år; svinefilet er indrefilet av svin, og det har det vært i uminnelige tider. Dvs frem til noen kjedesmartinger begynte å kalle det «indrefilet av svin». Indrefilet har på sin side vært fra storfe i uminnelige tider. Verden vil bedras, gang på gang. Av kunnskapsløse smartinger!
En rosmarinkvist hører med under grillingen. Svinefileten er akkurat ferdiggrillet og klar for oppskjæring.
Bønnene er oppvarmet i jomfruolje og litt krydder etter egen smak, feks litt salt, pepper og revet muskat.
Og slik serverte vi den; med nykål og en god smørklatt over kålen, pluss litt revet muskatnøtt. Med et avkjølt glass øl Nut Brown fra Lindheim ølkompani på Gvarv. (Polet har flere av produktene deres.)
Ingredienser: en svinefilet økologiske bønner fra boks en nykål jomfruolivenolje salt, pepper, revet muskat, løk og hvitløkpulver Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. GOD APPETITT!
Strandkrabbe brukes ikke så mye hos oss, kanskje litt til supper og smakstilsetninger, men de er jo ypperlige til egne matretter også. I utlandet er det vanlig å fritere dem, og spise dem «med hud og hår» så og si. Mange spiser dem også når de skifter skall, som soft shell crabs. Selv har vi fritert dem og spist dem i en rett hvor også «whitebait», eller småfisk friteres.
Vi har gjort klart det som skal til for å fritere sjømaten; et dørslag med en bolle under, mel, og salt.
Råvarene er kjøpt inn i en asiabutikk med frossen sjømat i Strømstad, har ikke sett dette her hjemme, og så absolutt ikke her på landet i Bø hvor vi bor. Den fryste småfisken er tinet, og får tørke av på kjøkkenpapir. Whitebait (hvitagn) er en samlebetegnelse for småfisk fra 2,5 til 5 cm lengde. Hele fisken spises, og fritert er den en delikatesse nedover i Europa. Her hjemme kan vi fint bruke krøkle eller hvorfor ikke stimfisken ørekyte, som vi jo gjerne vil bli kvitt allikvel.
Whitebaiten er blandet med saltet mel, og ristet av i et dørslag. Presten i Sør-Fron skrev forøvrig dette om ørekyte i en utgivelse i 1785:
Den opholder sig i smaae Elve, i Laugen og i de fleste ferske Vande, fanges i Stim eller Flok om Sommeren, som smaa Sild, og er et Diminutivum af Forellen. Den er meget god at spise med Been og alt, da den er fiin og feed i kiødet. den fanges med kroog og med fine dertil indrettede Hover. […] I Julii Maaned er den fuld af Rogn.
Så er det strandkrabbenes tur; tine, og tørke av på kjøkkenpapir. Noen av disse var en anelse i største laget til å spise «med hud og hår», våre små norske grønne strandkrabber er nok mer ideelle til fritering. De blir flotte og rødorange i fargen når fritert.
Vendt i mel som avsiktes akkurat som småfisken.
Rødorange av farge, og klare for bordet. Sprø som de skal være. Disse krabbene har det latinske navnet Varuna litterata (Østasiatisk paddlekrabbe), og kommer fra Vietnam. De lever i ferskvann og brakkvann, ofte i elvemunninger.
Og slik serverte vi disse to delikatessene; med et glass god rosevin, litt fingersalt, og baguette.
Vi tar også med en oppskrift på:
Strandkrabbesuppe fra Solstua (Roger og datter Rigmors hytte) Ingredienser: 15 strandkrabber krabbekjøtt fra vanlig krabbe 2 hvitløksfedd 2 sjalottløk 1 spskj. tomatpure mos fra 5 tomater ½ spskj. oregano og basilikum litt gressløk 2 dl. hvitvin ½ dl cognac 3 dråper tabasco 3 gode spskj. creme fraiche 1 liter vann olivenolje, salt og pepper Slik gjør du: Fres krabbene, løken og hvitløken i olivenolje til krabbene er blitt røde. (Dette høres kanskje brutalt ut, men det er altså en helt vanlig måte å gjøre det på. Men du kan gjerne la krabbene forvelle i 15 sekunder, sile av og begynne derfra.) Knus så krabbene godt. Ha i tomater og tomatpuré. La putre litt, ha i vinen, vannet og de friske urtene.
Denne tar kaka! Her har produsenten satt navnet Scampi fritti på en pose med oppdrettsreker. De har ikke engang satt rettens navn i hermetegn. Utrolig frekt! Scampi fritti er sjøkrepsens signaturrett nr 1. Og det har den vært i langt mer enn hundre år. En klar matsvindel. Disse er produsert for COOP!
I Norge har vi tre kjeder som styrer matmarkedet, i all hovedsak med de samme varene. COOP og Rema 1000 er to av dem. Den tredje; Norgesgruppen, ser ut til å ha oppfattet at scampi ikke er tigerreker, men norsk sjøkreps italienske (og engelske) navn. Eller toner de ned salget fordi nærmere 40% av mangroveskogen er borte på grunn av oppdrettsrekene? Ikke vet jeg, men jeg vet at Rema 1000 og COOP selger «scampi» som aldri før! Dette svaret ga pressesjefen i COOP meg for noen år siden:
«Scampi har etter hvert blitt etablert som handelsnavnet på en rekke rekearter av (primært) tropisk opprinnelse. Vi vet ikke hvorfor det har blitt sånn og er enig i at man heller burde benytte de mer korrekte navnene tigerreker, kongereker, kjempereker, etc. Vi tar din henvendelse til etterretning og vil sterkt vurdere å gå over til å bruke mer korrekte betegnelser i framtiden» Kristin Paus, Pressesjef COOP
Vanskelig å se forskjell på scampi og oppdrettsreker?
Ingenting har skjedd, tvertimot! Dette er nok hovedårsaken til at det er blitt sånn Kristin Paus:
«Når varmtvannsreker kalles scampi i Norge skyldes det at næringen her har valgt dette som navn for varmtvannsreker» Trygve Åsvestad i Polar Seafood til bladet Norsk sjømat nr. 5 2008.
Denne posen fra COOP fant vi i Danmark, men den vil du IKKE finne i norske butikker. I Norge, sjøkrepsen hjemland, setter vi sjøkrepsens italienske navn på oppdrettsrekene fra østen! Denne er riktig merket, også med norsk tekst på baksiden.
Han kunne like gjerne sagt: «Når skrubbeflyndre kalles Dover Sole i Norge skyldes det at næringen her har valgt dette som navn for denne flyndrefisken»
Og det er matsvindel!
Dette er KUN gjort for å ta ut mer fortjeneste ved å spekulere i en annen råvares ry og renommé. Og det heter misbranding, -mismerking på norsk kanskje, (bevisst feilmerking av en råvare).
COOP har også et produkt de kaller Scampireker. Det er det faktisk ingenting i denne verden som heter. Muligens har de «hentet» det fra «Shrimp scampi», som er en måte å tilberede reker på. Akkurat som CHICKEN SCAMPI, LOBSTER SCAMPI, SCALLOPS SCAMPI, osv. Det betyr IKKE at chicken er en scampo, det viser kun til en tilberedningsmåte, «the scampi way». Altså en forloren rett.
Oppskrift på Scampi fritti fra 1963. Alle visste hva scampi var før denne matsvindelen ble etablert i Norge i midten av åttiårene. Leif Borthen var VG´s matskribent i en årrekke. (Aschehoug & co) Så og si alle seriøse kokebøker fra den tiden hadde med oppskrift på scampi fritti. Gyldendal store kokebok fra 1979 har 5 scampioppskrifter med norsk sjøkreps.
Rema 1000´s matsvindel
Bildet viser ett av mange «scampi»-produkter fra Rema 1000. Disse oppdrettsrekene har overhodet ingenting med scampi å gjøre. Dette er enten tigerreker eller vannameireker. Kan det virkelig være så vanskelig å merke posene med det riktige navnet tigerreker, som de gjør i hele den seriøse matverden, eller med nykommeren vannameirekenes navn?
Oppdrettsrekene har vært ansvarlig for at nærmere 40% av verdens mangroveskog er borte:
«Mellem 30 og 40 procent af mangroven er i dag ryddet for at skabe plads til rejefarme.» Ifølge wwf.dk.
Dette er scampi, som vi ser av det italienske og engelske navnet på norsk sjøkreps. (fiskeplakat fra Scandposters)
EU´s matsvindelnettverk
EU Food Fraud Network, FFN (EU´s Matsvindelnettverk), ble etablert etter hestekjøttskandalen og består av 28 nasjonale kontaktpunkter i medlems-statene i tillegg til Sveits, Norge og Island, Europakommisjonen, og kontkatpunkter i FFN.
Norge er altså med i denne sammenslutningen som skal arbeide for å få slutt på matsvindel.
De engelske Fish Labelling Regulations gir anledning til å bruke 4 riktige navn på Nephrops norvegicus (norsk sjøkreps) i salgsøyemed. Det er IKKE tillatt å bruke navnet scampi på oppdrettsreker!
Matsvindel:
Matsvindel oppstår når mat eller drikke selges på en måte som bevisst misleder eller lurer forbrukeren med større fortjeneste som mål:
Food fraud is a collective term used to encompass the deliberate and intentional substitution, addition, tampering, or misrepresentation of food, food ingredients, or food packaging; or false or misleading statements made about a product for economic gain. (Spink and Moyer (2011))
(Matsvindel er et samlebegrep brukt for å inbefatte ordene tilsiktet og bevisst erstatning, tilsetting, tukling, eller feilaktig fremstilling av mat, matingredienser eller matemballasje; eller falske eller misledende påstander om et produkt med større fortjeneste som mål.)
Korrekt merket pose med tigerreker (black tiger shrimps), også på norsk, svensk og dansk. I Norge ville posene enten fått en lapp med navnet SCAMPI klebet på, eller det ville stått scampi istedenfor «Hele rå reker»! Men denne posen vil du nok ikke finne i Norge. Den er jo riktig merket!
Misbranding
A product is considered misbranded if it is offered for sale under the name of another food” U S Food and Drug Administration
Et produkt skal ansees som mismerket når det tilbys for salg under et annet navn; når det er tilbudt for salg under et annet matprodukts navn. Legal Information Institute
Så er det opp til deg å tolke hva du mener scampi er, og om du mener det er matsvindel eller mismerking å sette et sjødyrs verdenskjente navn på et helt annet sjødyr for å tjene mer penger. (Sette sjøkrepsens navn på en reke.)
Eller at når en svindel har vart noen år, så er det OK, da er svindelen blitt et begrep, som en importør så poetisk skrev i et svar til meg.
Når jeg er i Frankrike kan jeg ikke akkurat si at jeg er fornøyd med å få en Norzola når det står Roquefort på pakningen. Heldigvis har Roquefort beskyttet betegnelse.
De to kjedene COOP og REMA 1000 ser ikke ut til å ha oppfattet dette; manglende kunnskap, ungdommelig likegyldighet, eller bevisst manipulering med råvarenavn?
Det aller beste for å sikre norske råvarenavn (Nephrops NORVEGICUS i dette tilfellet) er å gi det en eller annet beskyttet betegnelse, eller at en produsent søker om spesialitetmerke. Da er du sikker på riktig navn, og kan glemme matsvindel.
Tilslutt tar vi med en oppskrift på Scampi fritti fra en norsk kokebok fra noen tiår tilbake:
Scampi fritti
Ingredienser: 12-16 sjøkreps (salt)
Frityrdeig: 1 dl hvetemel 1 egg 1 dl pils, eller vann 1 ss smeltet smør
Til fritering: jomfruolje, 170 grader friteres 2-3 minutter Slik gjør du:
Klipp opp skallene og forsøk å få halekjøttet helt ut. Rør mel, eggeplomme og væske sammen til en jevn deig. Tilsett smøret. Pisk hviten stiv og bland den forsiktig i deigen.
Dypp krepsen i frityrdeigen. Legg noen om gangen i det oljen og kok dem til de er gyllenbrune. Snu under kokingen. Ta dem opp med hullsleiv og la de renne av seg på husholdningspapir.
Server med sitronbåter, remulade eller majones og sprøstekt persille. GOD APPETITT!
Så fine kan tre loins av klippfisk bli når de er riktig utbløtt. Det sikreste er selvfølgelig å følge oppskriften på pakken. Selv har vi både latt fisken ligge 2 og 3 døgn i vann, med godt resultat. Salte kan du jo gjøre ved bordet også. Det viktigste er kanskje at fisken er saftig og skiver seg når ferdig.
Her er ingrediensene til tilbehøret: løk, gjerne salatløk, hvitløksfedd, laurbærblad, muskatnøtt og rive, jomfruolje, pepper fra kvern, salt, og poteter i skiver.
Her ligger løken i en bakk for seg, det samme gjør potetene og resten av tilbehøret. Med litt fersk rosmarin over potetskivene.
Mesteparten er ferdiggrillet. Fisken i litt mindre biter gir vi indirekte varme noen minutter, trykk på bitene for å kjenne fastheten, for lenge gir tørt kjøtt. Sjekk også skivingen med en kniv (vipp litt på skiven).
En enkel og deilig klippfiskrett, servert med fint brunede potetskiver og løk. Og en enkel Cabernet d´Anjou, favoritten fra 70-årene for mange!
Ingredienser: noen fine skiver klippfisk, oppbløtt et par løk + 3 fedd hvitløk et laurbærblad og 1 muskatnøtt til riving over potetene under grillingen poteter olivenolje til grillingen av løk og poteter salt og pepper Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. Selv pensler vi fiskestykkene med jomfruolje, og sprayer over litt når retten er lagt opp. En deilig smakstilsetter.
For et par dager siden la jeg inn et innlegg på Facebook hvor jeg tok for meg Meny Bøs valg av «Scampi crispy», som slett ikke er scampi, men oppdrettsrekene vannamei. Jeg skrev hva jeg ment om akkurat det, og ikke lenge etterpå kom det svar fra Norgesgruppen ved kokk og ansvarlig for Menylauget, Espen Lie. (Neida, ikke torpedoen!) Her er både innlegg og svar, og en enkel oppskrift på Scampi grigliati.
Tø av mange høyst levende sjøkreps innkjøpt hos Br. Berggren i Sandefjord. For meg skal sjøkrepsen enten være levende, rå og frisk, eller som tredje alternativ; råfrosset.
I den senere tid har jeg registrer at Norgesgruppen ser ut til å tone ned salget av oppdrettsreker ikledd det matsvindlede navnet scampi, som altså er norsk sjøkreps italienske (og engelske navn).
Jeg la derfor inn denne kommentaren på FB:
Kjære Norgesgruppen! JEG TOK FEIL!
I det senere har jeg ikke sett «scampi» i Meny her i Bø, og trodde at dere hadde blitt enig om å tone ned salget, kalle dem vannameireker for eksempel, som det jo er. Men jeg ser nå at jeg tok feil. Nå er de der igjen; oppdrettsrekene med sjøkrepsens italienske navn scampi. (et av fire påbudte engelske navn også, det er forbudt å bruke navnet scampi på oppdrettsreker i England, DET er nemlig matsvindel der.)
Joda, SCAMPI CRISPY heter de nå, en klar omskrivning av sjøkrepsens signalrett nummer 1: Scampi fritti. Men igjen tar dere helt feil; det er ikke navnet FRITTI som skulle vært skiftet ut, det er navnet scampi. Og det vet dere godt!
Ser at det er ØFAS som har fått danskene til å produsere for dere. Litt rart siden Danmark er verdens største eksportør av norsk sjøkreps (jomfruhummer) under det riktige navnet SCAMPI. Dere vet selvfølgelig at Norge også er det eneste landet i verden som har gjennomført dette tøysete tullet 100%: Scampiens hjemland Norge. GRATULERER!
En helt klar misbranding som det heter utenfor Norge, matnavnanarkiets hjemland.
(Oppdrettsrekene har forøvrig vært medansvarlige for at 40% av mangroveskogen er borte, men det gjør sikkert ikke noe, penger er jo viktigst?)
Her er sjøkrepsene gjort nesten klare for grilling; klørne er brukket fra og spises som egen rett, paven og den sorte tarmen er fjernet. Her er mesteparten av hodeinnholdet også fjernet. Personlig fjerner jeg bare den sorte strengen og paven, det smakfulle hodeinnholdet får være med.
Og her er det positive svaret fra Espen:
Neida, du tok ikke feil, det er vel lov å glippe?
MENY og Norgesgruppen har som jeg vet at du har lagt merke til gjort en jobb med å merke alle reker i våre egne merker med artsnavn, og vi etterstreber å bruke betegnelser som Kongereker, tigerreker eller artsnavn i artikler og oppskrifter. Vi heier på deg og din fanesak, og har nesten samme stolthet og kjærlighet til Norsk sjøkreps som deg (nesten, fordi engasjementet ditt er unikt og der når vi deg kun til knærne ). Vi setter pris på at du følger med og strammer oss opp, og at du setter oss på plass de gangene vi glipper. Med 12-14000 varer i en gjennomsnittlig MENY-butikk, mange lokale leverandører og en stor grad av frihet for våre kjøpmenn å gjøre selvstendige valg, kan jeg nesten garantere at vi kommer til å glippe igjen.
MEN, da følger du med, og da skal vi gjøre det vi kan for å rydde opp. Vi heier på deg, og vi håper du heier på arbeidet vi gjør? Jeg tar kontakt med ØFAS, så skal vi se om dette er noe vi kan få løst fremover. God sommer!
Mvh Espen Lie
Kokk, sjøkrepselsker og leder av MENY-Lauget
Og mitt svar:
Hei Espen!
Takk for positivt og ærlig svar. Jeg skal gjøre det jeg kan for å viderebringe det. Også på bloggen min selvfølgelig!
Sjøkrepsen er penslet med olivenolje blandet med salt, pepper og finhakket persille. Så er de klare for grilling. Vi tar dem når det «gjennomsiktige» kjøttet akkurat er gått over til hvitt, og lar dem hvile ett til to minutter.
La meg komplimentere Norgesgruppen for å ta tak i dette, som den første av de tre kjedene som tør å gjøre noe. Et gryende matland som Norge burde gjort noe for mange år siden, men så har vi jo det helnorske i det å ikke innrømme noe da; prestisje, stahet, dumskap, og kanskje manglende matkunnskap. Verdensmestere til tross!
De verste er selvfølgelig importørene; ØFAS, Polar seafood, East coast og hva de nå heter. Tett på følger avisenes restaurantanmeldere, som ser ut til å elske «scampi», og restaurantene selv. Tenk!: I Norge tør ikke engang italienske og «italienske» restauranter å skrive det italienske navnet på sjøkreps i menyen! Takket være de førstnevnte. For et matland vi bor i!
Og slik ble de deilige sjøkrepsen servert; helt enkelt med loff, smør og sitron. Kanskje den beste måten for denne norske, verdens beste sjødelikatesse. Og med et godt glass hvit- eller rosévin.
Så igjen; GRATULERER med tiltaket, som de første som tør! Selv begynte jeg i slutten av åttiårene, og skrev min første matartikkel om det i avisen Varden i Telemark i mai 2000. Over to sider. Men, ting tar som kjent tid i Norge. Vi rir ikke samme dagen som vi saler, som min far alltid sa fra sitt «frivillige eksil» i Frankrike og Italia. Hvor han ofte spiste og tilberedte scampi.
Scampi grigliati
Så enkelt, og så godt; Skallgrillet norsk sjøkreps med loff, smør og sitron.
Ingredienser: scampi (norsk sjøkreps) 4 til hver delt på langs jomfruolje salt og pepper finhakket persille loff og smør Slik gjør du:
Her går det greiest å følge forklaringen under bildene. Husk å ta ut paven, og den sorte tarmen som du ser på bildet under.
BUON APPETITO!
Så, takk igjen til Espen for hyggelig svar. Da er det å håpe at også kampen deres for vår norske scampi fortsetter «to the sweet end»!
Gammelsaltet sei, eller rødsei eller spekafisk som den også kalles er nok ikke så lett å få tak i her «sørpå». Helt tilfeldig kom jeg over noen skiver i disken i Meny Herkules i Skien. Og kjøpte med meg to nakkestykker og et midtstykke. Det er mange, mange år siden jeg hadde spist det, ja helt tilbake i 60-årene i nord-Norge. Og godt er det, men noen enkle triks må til for å få den passe myk. Så hva er egentlig rødsei for noe? Kort fortalt; en saltet og fermentert sei som får modne i opptil to år. Den holder seg egentlig i årevis.
Og slik ser den ut når du har tatt den opp av laken og skylt den. Rød og fin i fargen, og fast i konsistensen.
Rødseien fermenteres på den måten at melkesyrebakterier som koser seg med å spise fiskeblod lager tre syrer som virker antibiotisk, og dreper bakterier i fisken, før de splitter seg selv og forsvinner, ifølge Astri Riuddervold, som har skrevet flere bøker om mattradisjoner. Etter å ha spist ferdig oppløser melkesyrebkateriene seg og forsvinner. Fisken er fri for stygge bakterier!
Før den saltede fisken kan brukes må den vannes ut, akkurat som klippfisk. En 4-6 timer burde holde for å få den passe salt og myk etter koking.
Seien ble lagt i tønner med lite salt for å fermentere. Hodet var skjært vekk, fisken ble så delt langs ryggbenet. I tønnen måtte to viktige ingredienser følge med; fiskeblod og magen med tarmen. For å få et ufarlig og trygt produkt med holdbarhet.
Etter utvanning i 5 timer ble fisken lagt i kaldt vann og kokt opp en gang. Vannet ble silt av, og nytt vann ble helt over for oppkok.
Helt fra Helgeland og nordover forbi Salten, til Lofoten ned til Værøy og Røst ble den laget. Hovedområdet var Salten. Og helt tilbake til 1600-tallet har man kunnet spore denne delikatessen som nok ikke akkurat ble betraktet som det i gamle dager; ofte spiste de den 5 dager i uken! I følge Astri Riddervold. Den skal være best når den er to år gammel, og den kan gjerne bli fem.
Så, etter et nytt oppkok får den trekke 10-15 minutter. Altså lang salting og modning, noen timers utvanning, og kort koketid. Og nå er den klar for bordet.
Tilbehøret
Vanlig tilbehør i dag er bacon, løk, gulrotstuing og poteter. Selv lagde vi en gulrot og kålrotstuing, og sprøstekte litt bacon.
Ganske enkelt; lag en god hvit saus og bland i de kokte gulrot og kålrotbitene. Krydre med salt, pepper og revet muskatnøtt.
Sprøstekt bacon i små biter syntes vi var bedre enn baconskiver, Her er den nesten ferdigstekt.
Og slik serverte vi denne deilige fiskeretten; med mandelpoteter med persille klippet over (av mangel på Gulløyepoteter), stuingen med nyklippet gressløk fra hagen, og sprøstekte baconbiter. Et glass godt, kaldt øl hører også med. Ingredienser: rødsei mandelpoteter gulrot og kålrot i biter bacon hvetemel, smør og vann til sausen persille og gressløk Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. Det viktige er utvanningen og ikke for lang koking, egentlig bare trekking i det oppkokte vannet andre gang. God appetitt!
Sild har et ufortjent dårlig rykte, for sild er både sunt og godt, og enkelt å tilberede. Enklest er det selvfølgelig dersom du får filetene renset og utbenet som på bildet. Selv foretrekker jeg å gjøre det selv, for i hel sild ligger det også rogn eller melke, og det er deilig mat. I denne oppskriften lager vi en hvit saus smaksatt med dill og pepperrot.
Danskene vender sildefiletene i grovt rugmel, selv hadde vi bare fint rugmel. Og det går selvfølgelig også bra. Legg filetene med kjøttsiden ned, og snu dem, så får du den fine siden med stekeskorpe opp tilslutt.
Clupea harengus er navnet Carl von Linné ga silden i sin tid. Eng: Herring, Fr: Hareng Ty: Hering, It: Aringa. Pr. 100 gram inneholder silden 14 g fett; 5,9 gr. enumettede fettsyrer: 3,3 gr. flerumettede, og 2,9 gr. mettede. En god blanding fettsyrer altså.Sildefiletene har fått steke noen minutter, før de vendes med kjøttsiden opp. De får en deilig nesten sprø overflate, og med en deilig smak av salt og pepper som eneste krydder.
Lag en hvit saus på mel og melk, og la den koke på svak varme et par tre minutter før du legger i små mandelpoteter delt i to på langs, med skallet på. La småkoke til de kjennes ferdige. Bruk en treskje for å røre fint i bunnen så sausen ikke brenner seg.
En god porsjon dill, og ditto nyrevet pepperrot gjør sausen spennende. Og selvfølgelig salt og pepper. Litt revet parmesan er også deilig å røre inn!
Potetene er møre, og dill og pepperrot er nettopp lagt i og blandes fint inn. Pepperot er veldig flyktig, så ikke la sausen koke noe mer nå. Og slik ble dette deilige sildemåltide som alle børe unne seg når det er fersk sild i butikken.
Ingredienser: to hele fileterte sild til hver mel og melk til sausen mandelpoteter delt på langs dill og pepperrot salt og pepper litt jomfruolje til stekingen noen slangeagurkbiter
tyttebærsyltetøy Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. Viktig at sausen med melk ikke brenner seg i bunnen, derfor ikke sterk varme.
Tyttebærsyltetøy er et godt tilbehør.
Cuvette og culotte er vanlige stykninger i Danmark. Culotte har nylig blitt mulig å få tak i her hjemme også, cuvette lar vente på seg; går vel til kjøttfarse. Begge brukes som okse eller kalvestek, og er deilige kjøttstykker. Vi har prøvd cuvette med sopp og bønnesalat. Som de anbefaler på Grambogård på Fyn.
Slik ser cuvettestykket ut før du har gjort noe med det; ikke så mye fett, men noe er det. En trekant, nesten som culotte.
Snur du det ser det slik ut, nesten som en gammel nattlue.
Og slik ble det når stykket var pusset noe; litt fett og sener er fjernet, og stykket er klart til å viderebehandles.
På bildet ser du cuvette med grønt, og culotte rett over med rødt.
Slik ser «nattluen» ut når den er risset, krydret med salt og pepper, og litt jomfruolje er dryppet over, og under til stekingen.
Vi tok stykket når temperaturen viste ca 70 grader, og lot det hvile et kvarter. Potetene er mandelpoteter delt på langs, saltet og pepret, overdryppet jomfuolje, og stekt med skallsiden ned.
Dette trenger du til bønnesalaten: Rødløk, aspargesbønner, halve kirsebærtomater, olivenolje, salt og pepper. Vi brukte også bønneurt (bohnenkraut) for å få litt ekstra sting. Også Sar på norsk.Del opp grønnsaken til salaten og lag en dressing av jomfruolje, salt og pepper, og revet parmesan. Grambogård bruker bacon i salaten, det droppet vi. Dressingen er ikke blandet i enda på bildet. Den fryste steinsoppen er tinet og ligger på kjøkkenpapir. Ellers trenger du smør, litt hvitvin, fløte, sjalottløk, et hvitløkfedd og salt og pepper.
Løk og hvitløk putret litt i smøret til de er blanke, og soppen har fått brune seg litt. Hvitvinen er nettopp tilsatt, og alt får koke inn til det halve.
Fløten er blandet fint i, og alt får putre til en kremet konsistens. Og så er den klar for bordet!
Og slik ble denne deilige retten med kalvestek laget på cuvette. Som ganske sikkert går til kjøttfarse i Norge? En ripasso fra Bolla gikk fint til retten.
Ingredienser: cuvette av okse eller kalv mandelpoteter steinsopp eller annen sopp jomfruolje og smør fløte, salt og pepper aspargesbønner og kirsebærtomater sjalottløk og hvitløk rødløk og bønneurt (sar) Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene
Du trenger hvitløk, kirsebærtomater, litt hvitvin og fløte, og sitron. Og jomfruolje og en smørklatt til å steke i.
Når man er på ferie må man gjøre det enkelt på flere måter; ikke alle hytter eller sommerhus du leier er godt utstyrt, ikke alltid er det like lett å få tak i det du ønsker av råvarer, og ikke alltid får du så veldig mye tid til overs. Denne første dagen måtte vi ta til takke med frysemat, men også det kan bli kjempegodt dersom råvarene kjennes fine i posen.
Kamskjellene og tunfiskskivene har fått omtrent samme steketid, høy varme og et par minutter på hver side holder. Ta ut og hold varmt mens du koker inn oljen/smøret; først med hvitvin, så fløte, til passe konsistens. Ikke bry deg om at det kan skille seg, det smaker like godt.
Kamskjellene må feks ikke være fryst sammen, eller det må ikke virke som det er sne i posen, da har de sannsynligvis vært tinet litt og fryst igjen; noen har latt skyvelokket på frysedisken stå oppe for eksempel. Tunfisken må se fin ut, omtrent som på det første bildet; er de for røde og fine i fargene er de antagelig tilsatt farge, og det vil vi vel ikke ha!
Deilig mat i varmen; kamskjell, tunfisk, halve tomater, hvitløk og sitron. Og et glass avkjølt rosèvin.
Ingredienser: 3 store kamskjell pr person 1 skive tunfisk pr person kirsebærtomater og hvitløk litt hvitvin og fløte sitron jomfruolje og en smørklatt til å steke i
et par agurkskiver Slik gjør du:
Denne enkle tilberedningsmåten får du best til ved å følge forklaringen under bildene. GOD APPETITT!
Navnet og retten spare ribs har aner så langt tilbake som til det 16. århundrets midt-Tyskland; Hessen og Türingen-området. Ribbesper var navnet da; ribbe + sper (spyd/spidd), det vil si syltet ribbe stekt på spidd. I dag betegner det 11 til 13 lange ribben hvor mesteparten av kjøttet er fjernet, i hovedsak fra svin eller storfe. Det vanlige er å grille dem med en god bbq-saus. Selv har vi prøvd oss på «spare ribs» på tilbud fra danske Meny: kjøttfulle ribben uten svor. Litt lenger borte i disken lå noe de kalte grillben, som var omtrent som det vi kjøper under navnet spare ribs her hjemme. Til en langt lavere pris enn førstnevnte.
Omtrent halvparten av hvert: 5 ben med innkjøpt marinade, 5 bare krydret med salt og pepper. Og med et laurbærblad under hvert ben!
Hos far og hans siste kone Nella i den lille landsbyen Marzio i Lombardiet, var spare ribs noe vi av og til fikk; fars form for spare ribs må jeg vel si, Nella tilberedte bare makrobiotisk mat til seg selv og gjestene i den lille restauranten. Saftige kjøttfulle ribbestykker stekt i ovn med et laurbærblad under hvert ribben, og servert med en deilig, enkel bbq-saus. Nesten slik gjorde vi det denne dagen også.
En 30-40 minutters tid i en godt varm stekeovn gjør susen, grill gjerne litt på slutten av steketiden for å få fettet mer sprøtt.
Og slik ble resultatet: Deilige sprø spare ribs av den kjøttfulle typen, servert med tykke staver pommes frites, Arne Dørumsgaards bbq-saus og en god salat. Et glass kaldt øl hører også til mener mange. Også jeg!
Ingredienser: spare ribs eller ribbe uten svor som her laurbærblader marinade pommes frites en god salatblanding blandet selv Slik gjør du:
Følg forklaringen ovenfor.
Arne Dørumsgaards barbecuesaus: 1 dl. Heinz tomatketchup 1 teskje sukker 2 knuste hvitløkfedd 2 teskjeer Worchestershire-saus Slik gjør du: Bland alt godt, og dypp ribbebitene i sausen.
Baccalà con uova betyr bacalao med egg på italiensk. Men oppskriften har sine røtter i Portugal, og der heter den Bacalhau à Braz.
Italia, Frankrike, Spania eller Portugal; alle elsker de klippfisken vår. Ja det finnes tusenvis av oppskrifter med denne smakfulle deilige saltede tørrfisken. På denne bloggen ligger det 16 oppskrifter med klippfisk.
Etter å ha vannet ut klippfisken skal den få trekke i kokende vann en 8 til 10 minutter. På Dybvik sine poser står det utvanning i 56 timer, og vannbytte tre ganger. DET ER FOR LENGE, etter min smak! Jeg har prøvd det to ganger, begge med et resultat hvor det ble lite smak av fisken. Å salte klippfisk etterpå fordi den ble for utvannet er ingen løsning, fisken er og blir flat i smaken når skaden har skjedd. Denne gangen vannet jeg den ut i 48 timer, og byttet vann tre ganger, enda kunne tiden vært kortet ned litt. Dette er loins av klippfisk fra Dybvik.
3 piskede egg hører med. Selv velger jeg å bruke litt kapers og italiensk ansjos i dag, for å være sikker på en god saltsmak.
Fisken er delt opp i fine stykker og skiver, og egget har fått seg noen omdreininger med pepperkvernen.
Så var det potetenes tur: Bruk juliennekniven på mandolinen og skjær tynne striper. Litt plundrete med mandelpoteter, men med litt anstrengelse går det bra. Noen småskalker må du nok regne med å kaste, eller skjære med kniv.
Og slik ble resultatet; tynne men korte skiver mandelpoteter.
Potetene legger du i kaldt vann for å trekke ut stivelse en halvtimes tid.
I tillegg til kapers, ansjos, poteter og egg, brukte jeg peanøttolje til potetene og jomfruolje til retten ellers.
Potetene er ferdigvannet, og har fått ligge på kjøkkenpapir for avrenning. Pat dry som det heter. Potetene steker litt og litt i peanøttolje i god varme, til de virker ferdige; så legger du dem på kjøkkenpapir til «absorbering».
Først er klippfisken lagt i olivenolje og fått brune seg litt. Så er potetene lagt over. Bland forsiktig. Eggene rører du sammen i en bolle, og heller utover klippfiskblandingen. Så, under god varme blander du alt forsiktig, til eggene begynner å bli litt som eggerøre, men ikke for mye eggerøre. Tilslutt blander du i ansjos og kapers (valgfritt) og masse god finhakket italiensk persille.
Så enkelt, og så godt. Vi fant ut at et glass kaldt øl var det beste her, retten er ganke kraftig. Evt et glass riesling eller tørr gewurztraminer kanskje.
Ingredienser: 400 gram bacalao (helst loins) 250 gram mandelpoteter 3 egg peanøttolje til potetene (eller olivenolje) jomfruolje pepper fra kvern kapers og italiensk ansjos (valgfritt) italiensk persille Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. BOM APETITE!
Grillet flesk er deilig! Det er også fylte squashblomster med blomster fra egen hage. Enda bedre blir retten når du fyller dem med en deilig purè av asparges, parmesan, litt kalvekraft og créme fraiche. Og serverer retten med en anelse flytende purè av mandelpoteter dekket med stekt løk.
Her er noe av det du trenger; squashblomster, her er det både hann og hunblomster, ofte anbefales hannblomster men begge deler går bra. Så er det parmesan opp til venstre, røkt salt, og kalvekraft. I tillegg til aspargestopper, créme fraiche og en klatt usaltet smør til stekingen av blomstene.
Kok de fine aspargestoppene i 5 minutter. Sil av og purèr sammen med parmesan, kalvekraft, og créme fraiche. Kvern over litt røkt salt.
Aspargespurèen småkoker litt før det røkte saltet kvernes over. Du kan godt bruke kremfløte istedenfor créme fraiche, det gjør samme nytten.
Potetpurèen småkoker. Den er laget med mandelpoteter, og kokt litt med melk og smør til passe konsistens. (Vi brukte en potetmoser). Smaksatt med salt, pepper og revet muskatnøtt. Så er godt med italiensk persille rørt inn. Fra hagen selvfølgelig!
Blomstene er fylt ved hjelp av en sprøytepose, og trykket sammen i enden. Flesket får litt jomfruolje i aluminiumsbakken for å komme i gang.
Masse god løk får stekes lettbrunet i egen bakk med jomfruolje.
Blomstene småputrer seg varme og gode i indirekte varme, og flesket stekes ved god, direkte varme. Her er det nesten ferdigstekt.
Dette ser vel ikke vondt ut? Først er potetpurèen lagt utover, så er løk lagt oppå, og til slutt flesket. Blomstene får egen «plass» til venstre. Her passer et godt glass kaldt øl i tropevarmen.
Ingredienser: flesk mandelpoteter melk revet muskatnøtt squashblomster parmesan røkt salt pepper fra kvern kalvekraft jomfruolje aspargestopper créme fraiche en klatt usaltet smør til stekingen av blomstene. Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene.
Her er det du trenger til bollene; Squash, to små eller en stor løk, 2 egg, brødrasp, revet ost, jomfruolje, italiensk persille, og mynte. Litt revet muskatnøtt og røkt paprika er også deilig å blande i.
Det finnes et stort antall forskjellig squashtyper i alle fasonger og farger, men felles for dem er at de smaker nokså likt. Squash heter courgette i Frankrike og zucchini i Italia. Høyt verdsatt i disse landene, og populære her hjemme også. Kalorifattige, men rike på vitaminer og mineralstoffer. Gresskarfamilien cucurbitaceae består av ca. 700 arter, og i samme familie finner vi melon og agurker. Kalebass er et annet familiemedlem. Squashen, det lille gresskaret, er en tofrøbladet blomsterplante med regelmessige, oftest gule blomster. Du kan bruke både blomstene og selve frukten. Vi har forsøkt oss på squashboller, og de ble nydelige sammen med kalkunsnitzler. Det første du gjør er å rive squashen på et rivjern. Så legger du det i salt 8 til 10 minutter, og blander godt, 1 teskje salt holder. Her ligger det og trekker ut væske.
Løken er revet, og lagt over squashen. Nå blander du med hånden, og presser ut så mye væske som mulig. NB! Saltet skal ikke skylles av.
Det neste blir å blande inn brødraspen og osten. Skill eggeplommen og hviten, og bland i plommen og persille/mynte. Ta vare på hviten.
Bland godt. Tilslutt skjærer du inn eggehviten, (blander fint inn) som du først stivpisker. På bildet er alt blandet og klart for fritering.
Her friteres bollene i jomfruolje oppvarmet til ca 170 grader (en fyrstikk freser). Bruk en skje og legg dem forsiktig opp i oljen. Ta ut med hullsleiv og legg på kjøkkenpapir.
Her har vi brukt kalkunbryst i skiver (fås kjøpt ferdig hos Meny). De litt tykke skivene er banket ut under matplast, med en biffbanker/kjøtthammer.
Stek eller grill skivene i jomfruolje ett til to minutter på hver side i god varme.
Og slik ble denne deilige enkle retten servert. Et glass Grüner Veltliner passet godt syntes vi.
Ingredienser: 300 gram squash 2 små løk 7 ss brødrasp 50 gram revet smakfull norsk ost, goudatype 2 egg italiensk persille og litt mynte revet muskatnøtt og litt røkt paprika kvernet hvit pepper og salt Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. GOD APPETITT!
De er jo ganske fine da, squashblomstene. Her er de nettopp plukket inn, og de har ikke lukket seg enda. Før de gjør det er det greit å ta ut støvbæreren nederst inne i blomsten, den er bitter. Squashblomster egner seg til mye, i dag har vi brukt dem fritert i to versjoner; med en deilig vinaigrette, og til en deilig dessert.
Stort sett alle gresskar er spiselige, men her hjemme kjenner vi dem best som små squash, eller store gresskar. Squashen kan bære et utrolig antall blomster og frukter, men de er avhengig av bestøvning, derfor er det greit å skjære vekk litt bladverk av og til. Her blomster fra de squashene vi kjøper i butikken, dvs de høstes når de er relativt små.
Squash får du i alle farger og former, både som krypende og klatrende som på bildet. Her både gule og grønne.
Blomstene er dyppet i en beignet, eller røre, og så fritert. De kan brukes både som forrett, hovedrett og dessert. Her servert med et økologisk kyllinglår fra Holdte gård, og overdryppet en god vinaigrette av jomfruolje, hvit balsamico og et lite dryss salt og pepper.
Og like god til dessert som hovedrett; samme røren som de to i bildet lenger opp, forskjellen er bare at disse er overdrysset melis, og servert med vaniljeis. Som drikke tok vi et lite glass italiensk søt Vin Santo.
Ingredienser: squashblomster beignet (se under) vinagraitte melis et stekt kyllinglår vaniljeis Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene.
Beignet
Ingredienser: 3 egg 1,5 dl mel 1 ss olje 2 melk Slik gjør du:
Skill plommene fra hvitene. Rør til en glatt deig med melet og oljen, spe med mer olje hvis nødvendig. Rør inn ølet litt og litt. La deigen hvile en halvtimes tid. Visp eggehvitene stive og bland inn porsjonsvis. Friter i 170 graders varm jomfruolje.
Du trenger ikke mer enn dette; en stor fin renset makrell, ben fjernet og så filetert med skinnet i behold. 2 ss hver av salt og sukker, litt kvernet pepper, og masse dill. Resten lager seg selv etter litt småpusling på kjøkkenet.
Dette lærte jeg av mamma, var ikke gamle karen, 12-13 år tenker jeg. Og siden har vi hatt det fra tid til annen. Deilig som pålegg og deilig til middag. Og svært enkelt å lage. Og akkurat nå har makrellen vært stor og fin, så da var det jo en god dag for gravet makrell, eller gravmakrell som vi også sier.Dekk et fat med salt og sukkerblandingen og legg godt med dill over.
Legg så den ene makrellfileten oppå med skinnsiden ned. Så strør du over salt og sukkerblanding, og legger over masse dill. Den andre fileten får et godt dryss med blandingen, før du snur den og legger den over den første.
Så blanding over ryggsiden og til slutt masse dill over hele fileten.
Tilslutt legger du en brødfjel eller noe lignende over fisken, og på toppen litt vekt; en smørboks eller tilsvarende, fylt med vann.
Etter ett døgn er gravmakrellen klar. Du kan gjerne snu den i fatet ved halvgått tid. Det gjorde ikke vi, og det går også helt fint. Ta av dillen, skyll salt av fisken og klapp den tørr med kjøkkenpapir (pat dry). Oppbevar den i kjøleskap i matplast el. Holder seg fint en ukes tid. Til venstre en deilig sennepssaus laget på grov Bergbysennep, hvit balsamico og jomfruolje.
Og slik ble den servert denne gangen, dvs vi sparte på en kvart filet til pålegg. Her servert med nyinnhøstede mandelpoteter fra hagen, litt smør til potetene, og sennepssaus. Deilig var det!
Ingredienser: 1 stor renset og filetert makrell sukker og salt 50/50, og litt kvernet pepper masse dill mandelpoteter smør Bergby sennep, hvit balsamico og jomfruolje Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. God appetitt!
Egentlig deilig mat, men når kongekrabben koster ca 600 kroner kiloen er noe galt. Krabben vi til å begynne med bare skulle «se å få fjernet» fordi den ødela havbunnen. Men det varte bare til noen så store penger i den. Da glemt vi havbunnen. Vongele til høyre, er deilige skjell med kjøtt som ikke faller ut av skjellene, som med hjerteskjell. Også de ganske dyre.
Restaurantanmeldere med manglende kunnskap om sjømat blander ofte typene vongole og hjerteskjell. Det er IKKE det samme. Mens vongole (Chamalaea gallina) hører til i venusskjellfamilien med 500 typer, hører hjerteskjell (Cerastoderma edule) til i hjerteskjellfamilien, med ca 100 typer. I motsetning til vongole, er det lite kjøttinnhold i hjerteskjellene, ca 17-18%. I alle hav finner du en eller flere typer fra venusskjellfamilien.
Slik ser vongole ut, med flott mønster i forskjellige fargetoner. Du koker dem på samme måte som blåskjell; det vil si til de åpner seg. På bildet bare i litt lett saltet vann. Du kan selvfølgelig også bruke sjalottløk, hvitløk, hvitvin, persille og mye annet, men i dag gjorde vi det så enkelt som dette.
Skjellene har akkurat åpnet seg, og er klare for bordet. I motsetning til hjerteskjellene holder skjellmaten seg i skjellet, som nevnt. I hjerteskjellene faller den for det meste ut av skjellet. Men for all del; hjerteskjell er også nydeilig!
Den tidligere forhatte kongekrabben, eller Chatkakrabbe som den også heter, er klippet opp, og klomaten er tatt ut. Et deilig sødmefylt kjøtt er klart for en deilig rett. Men selvfølgelig, ikke så sødmefylt og god som vår norske sjøkreps; scampi.
Siden squashen i hagen akkurat nå begynner å bli klar, tok vi en av de første og stekte i jomfruolje sammen med et par squashblomster.
Og slik servert vi denne deilige retten; med linguine og loff til å dyppe i den beste jomfruoljen vår. Linguine ble kokt al dente (se koketid på posen), silt av og lagt i tallerkenen med en klatt smør. Og over ligger vongole, kongekrabbe og en squashblomst.
En avkjølt MOXXÈ fra Masi passet godt syntes vi begge to.
Ingredienser: linguine (italiensk pasta) 5-6 vongole til hver kongekrabbekjøtt jomfruolje til steking din beste jomfruolje til dypping med loff squash + noen blomster Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene.
VEL BEKOMME!
Biff med løk er av og til deilig å grille, spesielt hvis du serverer den med hjemmelaget bearnaisesaus! Og enda bedre om du har ingredienser fra egen hage. På Facebook har det en stund gått en reklame for en beige matte du kan grille med, en matte som gir samme effektene med grillstriper som direktegrilling gjør; du ser stripene. Vi har kjøpt to på nettet, men de vi fikk er sorte, uten at det betyr noe. Holder de mål?
La oss først ta bearnaisesausen. Her er ingrediensene: Estragonkvist, estragoneddik, sjalottløk, 4 eggeplommer, hvitpepper fra kvern, usaltet smør, og sitron.
Til biffen serverte vi mandelpoteter fra hagen. Veldig små, men veldig gode, vi satte dem litt for sent med poteter fra en vanlig pose fra Meny, som hadde ligget litt for lenge. Sjalottløken og kepaløken er også fra hagen.
Ha eddiken estragon, sjalottløk og pepperkornene i en tykkbundet kjele. Kok opp og reduser til halvparten over svak varme. Avkjøl.
Bland så i eggeplommene og 3 teskjeer kaldt vann. Varm forsiktig opp mens du rører og passer på at du kommer til overalt med vispen.
Slå av varmen og visp i smøret litt etter litt, til du får en litt tykk saus. Ha i hakket frisk estragon.
3 indrefiletskiver á 200 gram er lagt på den sorte stekematten, som må ha god varme. Vi bruker et lasertermometer til rundt 300 kroner for å følge litt med.
Biffen er snudd, og har fått en fin stekeskorpe, løken til høyre må passes godt på, den svir seg raskt. Skru evt av dette grillelementet dersom det går for fort! For å få grillstripene skulle grillen vært enda litt varmere, men matten holder hva den lover; vi har prøv den på annet kjøtt, og fisk.
Kona har dekket et bord til tre, med blomster fra hagen, vi hadde naboen på besøk!
Og slik serverte vi disse deilige skivene indrefilet; med løk og poteter fra hagen, hjemmelaget bearnaise, og petit pois: franske erter fra boks. Deilig var det. Og med en Marqués de Cáceres Gran Reserva 2010 kan det vel ikke bli bedre.
Bearnaisesaus: Ingredienser: 4 teskjeer estragoneddik litt finhakket fransk estragon 30 gram finhakket sjalottløk 10 knuste hvite pepperkorn 4 eggeplommer 250 gram klarnet, avkjølt smør saften av en halv sitron salt Slik gjør du: Ha eddiken estragon, sjalottløk og pepperkornene i en tykkbundet kjele. Kok opp og reduser til halvparten over svak varme. Avkjøl.
Bland så i eggeplommene og 3 teskjeer kaldt vann. Varm forsiktig opp mens du rører og passer på at du kommer til overalt med vispen. Den skal ikke varmes opp til mer enn 65 grader. (Alternativt kan du, hvis du har, bruke en vannbadkjele, evt koke opp i vannbad med to kjeler.) Slå av varmen og visp i smøret litt etter litt, til du får en litt tykk saus.. Ha i hakket frisk estragon. Dersom den skiller seg rører du i en spiseskje iskaldt vann. Det pleier å gå svært så bra. God appetitt!
I mange år pakket Nordic Seafood i Hirtshals i Danmark oppdrettsrekene Penaeus monodon (tigerreker) i poser merket Black tiger prawns for Østlandske formidling i Moss, matkjedene solgte dem videre i butikkene sine. Over det riktige navnet ble det lagt en etikett hvor rekene fikk navnet SCAMPI. I dag pakker de en helt annen art; Litopenaeus vannamei (vannameireker), men navnet forblir scampi! Begge deler er pr definisjon matsvindel. Her er definisjonen på matsvindel:
«Food fraud is a collective term used to encompass the deliberate and intentional substitution, addition, tampering, or misrepresentation of food, food ingredients, or food packaging; or false or misleading statements made about a product for economic gain.»
(Spink and Moyer (2011)
“Matsvindel er et samlebegrep brukt for å inbefatte ordene tilsiktet og bevisst erstatning, tilsetting, tukling, eller feilaktig fremstilling av mat, matingredienser eller matemballasje; eller falske eller misledende påstander om et produkt med større fortjeneste som mål.”
(Oversatt av Terje Dørumsgaard (2018))
Dette er scampi, og det har det vært i alle år. Scampi er det italienske navnet på norsk sjøkreps (Nephrops norvegicus). Et av verdens beste og dyreste skalldyr! Det har norske importører av oppdrettsreker, og matkjedene visst å benytte seg av.
Misbranded Food
To av de klareste definisjonene på matsvindel med større fortjeneste som mål er misbranding:
A food item is considered misbranded – If its labeling is false or misleading – If it is offered for sale under the name of another food
(Spink and Moyer (2011)
«Et matprodukt er å anse som misbranded (bevisst feilmerket)
– når merkingen er falsk eller misvisende.
– når det er tilbudt for salg under et annet matprodukts navn.»
(Oversatt av Terje Dørumsgaard (2018))
Oppdrettsreker i Norge «er tilbudt for salg under et annet produkts navn».
Og for å repetere; DET ER MATSVINDEL!
EU Food Fraud Network
EU´s Matsvindelnettverk består av 28 nasjonale kontaktpunkter i medlemsstatene, i tillegg til Sveits, Norge og Island, Europakommisjonen, og kontaktpunkter i FFN. Det gir Mattilsynet, rekeimportører og matkjeder blaffen i!
Riktig merking
Dette er eksempel på helt riktig merking av tigerrekene Penaeus monodon, også på norsk. Disse posene vil du imidlertid aldri få se i Norge; her har man valgt en klar matsvindel for å ta ut mer fortjeneste.
(Produsent: Bens easy kitchen, Nederland)
En helt klar matsvindel! Scampi fritti er sjøkrepsens signalrett nummer 1. I posen er det vannameireker (Litopenaeus vannamei).
Disse bedriftene, (og muligens flere) tilbyr reker for salg under sjøkrepsens italienske navn:
Nordic seafood, Søren Nordbysvej 15, 9850 Hirtshals, Danmark
Øfas, Solgaard Skog 1b, 1599 Moss.
Sletten Norge, Bekkelagskaia 2, 0193 Oslo
Godehav: (Rema 1000), Gladengveien 2, 0661, Oslo. Svært lite opplysninger om Godehav på nettet.
Bedriften Fiskemannen ser ut til å tone ned salget av «scampi».
De fleste oppegående mennesker klarer å se forskjell på oppdrettsrekene og den norske sjøkrepsen før de er kokt. Sjøkrepsens verdenskjente italienske navn er scampi, et navn den norske matbransjen med importørene og matkjedene i spissen frekt har stjålet, og satt på oppdrettsreker i Norge. For å spekulere i en annen råvares ry og renommé! En klar matsvindel.
Disse matkjedene tilbyr reker for salg under sjøkrepsens italienske navn: I Norge har vi 3 matkjeder! Norgesgruppen er igang med å fjerne navnet scampi på forpakningene, og da er det i «matlandet» Norge bare 2 – to kjeder igjen. Og de er:
REMA 1000
COOP
Det er mange år siden dette svaret kom fra COOP etter en henvendelse om «scampi» fra meg:
Takk for din henvendelse om bruk av betegnelsen scampi og for nyttig informasjon. Scampi har etter hvert blitt etablert som handelsnavnet på en rekke rekearter av (primært) tropisk opprinnelse. Vi vet ikke hvorfor det har blitt sånn og er enig i at man heller burde benytte de mer korrekte navnene tigerreker, kongereker, kjempereker, etc. Coop Norge har ingen ønsker eller intensjoner om å lure våre kunder til å tro at det som i dag går under betegnelsen scampi, er kreps, og opplyser også det latinske navnet (og opprinnelsesland) angitt på alle kjemperekeproduktene vi selger. Vi tar din henvendelse til etterretning og vil sterkt vurdere å gå over til å bruke mer korrekte betegnelser i framtiden. Med vennlig hilsen Coop Norge Kristin Paus Pressesjef
Ingenting har skjedd. Tvertimot, de satser for fullt!
Det er en skam at kjedene fortsetter dette uten så mye som å tenke i etiske baner, eller forholde seg til ærlig bruk av råvarer og råvarenavn. Og det er helt misforstått å dekke seg bak at «det er bare blitt sånn»! Særlig når det er matkjedenes skyld at det er blitt sånn!
LES OGSÅ (kommer):
Del 2 om matsvindel: Regnskogen versus mangroveskogen Del 3 om matsvindel: Mattilsynet og andre tilsyn.
Tilslutt en oppskrift med riktig merkede kongereker fra ICA, før de og LIEDL ble jagd ut og vi sto igjen med 3 – tre matkjeder i Norge:
Kongereker med vaktelegg
Ingredienser: 8 kongereker fra ICA (eller andre ville eller sertifiserte reker) 10 asparges 4 vaktelegg 15 kirsebærtomater persille 2 sjalottløk og 5 hvitløkkløfter jomfruolje salt og pepper Slik gjør du:
Lag først tomatblandingen: Stek løk og hvitløk gylden, grovhakk persillen, legg i, og la alt putre litt. Ha i tomatene og stek til de faller litt sammen, men fortsatt er litt faste. Aspargesen koker du forsiktig opp i en stekepanne med saltet og en anelse sukret vann. De er ferdige når fargen skifter til mørkegrønn, etter 3-4 minutter. Kok vakteleggene 5 minutter. Skrell dem og del i to.
Vri forsiktig av hodet på rekene samtidig som du drar ut den sorte strengen. Fjern skallet, og varm opp litt olivenolje til god varme. Stek rekene 40-50 sekunder på hver side. Legg opp som på bildet. (Dersom du ikke fikk ut den sorte strengen på alle rekene, tar du en kniv og skjærer et snitt langs ryggen. Så fjerner du strengen.)